Prehospitale nasjonale utviklingstrekk

Oversikten er et prosjekt og gir foreløpig bare en liten oversikt over enkelte hendelser. Du kan bidra i dette arbeidet ved å engasjere deg i vårt forum, eller ta kontakt med leder@paramedic.no for bidrag eller korrektur.

Sist oppdatert 26.04.2021

1962
Overlege Bjørn Lind ved Stavanger Sykehus fattet interesse for hvilke pasientgrupper som ble fraktet med ambulanse og om det var iverksatt noen tiltak overfor disse før de ankom sykehuset, i tillegg til ambulansens utforming og optimalt behandlingsmiljø. I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske lægeforening fra 1. april 1962 leser vi:

«Vurdert etter antall kjørte kilometer med forskjellige pasientgrupper er det ingen tvil om at ambulansene først og fremst dekker et rent transportbehov. De transporterer ”sengeliggende pasienter” til og fra sykehus. Og sett under denne synsvinkel er de krav man burde stille til ambulansene ikke vesentlig forskjellige fra dem man bør stille til andre biler til personbefordring: Driftssikkerhet, gode kjøreegenskaper, god økonomi, god ventilasjon og godt varmeanlegg. I tillegg kommer plass til en båre med pasient og plass til eventuelt ledsager. Og av sjåføren krever denne kjøringen bare at de er dyktige og fornuftige bilister, samt at de er hjelpsomme og taktfulle. (mangler kildeLind, B. (1962). «Våre ambulanser.» Tidsskriftet for Den norske Lægeforeningen. Oslo.

1963
Diskusjoner pågikk hvorvidt det burde stilles krav til ambulansepersonell og ambulansebiler. Samferdselsesdepartementet nedsatte en komite med følgende mandat:

«Å utrede spørsmål om hvilke krav som skal kunne stilles til motorvogner som registreres som sykebiler for at nødvendig førstehjelp og medisinsk behandling av skadede skal kunne foregå under transport til sykehus. Det bør herunder tas standpunkt til hvorvidt det er behov for inndeling i flere kategorier av sykebiler ved slik registrering. Utredningen bør også inneholde utkast til retningslinjer for registrering av
sykebiler. Komiteen bør videre utrede spørsmål i forbindelse med hvilke krav som bør stilles til personellet ved sykebiler»

Konklusjonen til komiteen var at pasienter ikke skulle dø av en ambulansetransport, og så vidt mulig heller ikke dø under en ambulansetransport. Sykdom eller skade skulle heller ikke forverres under en ambulansetransport (Ambulansebilkomiteen 1963).
1971. Den første forskrift for ambulansebiler.

1967
Legene Andreas Skulberg og Jens Moe, tar initiativ til legebil i Oslo. I følge et leserinnlegg i Aftenposten 19.11.1973 (Moe 1973), fremholdt Moe at det var ambulansepersonellets manglende kompetanse og pasientbehandling som var bakgrunnen for opprettelsen av legeambulansen. Legene mente at noen av pasientene som døde, ville ha overlevd med riktig behandling. Denne ble benyttet aktivt som en integrert del av utdanningen også av ambulansepersonellet.


1970
14.02 vedtas den første Norske forskrift for ambulansebiler. Det blir forskriftsfestet hva ambulanser skal inneholde. Førstehjelpsutstyr, utstyr for avnavling, en fastmontert oksygenflaske på 10 liter, en transportabel oksygenflaske, nesekateter og masker, svelgtuber for barn og voksne, utstyr til kunstig åndedrett, stasjonært og transportabelt sug, sykepleierutstyr (pussbekken, bekken, urinflaske, cellestoff) samt utstyr for håndhygiene.

I tillegg kom gassmasker, vernehjelmer, markeringsvester, livline, verktøy (hydraulisk frigjøringsverktøy eller tilsvarende verktøy, øks, hammer, meisel, platesaks, kniv, stikksag, kubein, baufil, fil, skiftnøkkel, skrutrekker, avbitertang, telefontang, spade og slepetau).

1974
Ullevål sykehus starter intern ambulanseutdanning. 

1975
I 1975 kom første nummer av Ambulanseforum med engasjerte debatter om den manglende utdannelsen til ambulansepersonell, og forsvarligheten ved å ha enmannsbetjente ambulanser, samt Helsedirektoratets sene behandling av hvilke krav som skal stilles til norsk ambulansetjeneste.  Disse artiklene kan leses i sin helhet i Ambulanseforum (ekstern link).

1976
Det Kongelige Kirke- og undervisningsdepartement setter sammen et utvalg til å utrede spørsmålet om utdanning, kjent som Norges Offentlige Utredninger NOU 1976:2. Bakgrunnen for utvalgets innstilling er ønsket om at befolkningen i så stor utstrekning som mulig skal få et ensartet nivå på ambulansetjenesten uansett hvor i landet man bor. Utredningen tar for seg datidens behov for bemanning, krav og utdannelse og det ble utarbeidet et detaljert forslag til utdanningsprogram som strakk seg over tre måneder. Anbefalingene til kompetansekrav til ambulansepersonell i NOU 1976:2 «Utdanning av ambulansepersonell» var faglig sett tredelte: kjøreteknisk (62 timer teori),  redningsteknisk (62 timer teori) og en teoretisk del på 120 timer som også innebar praktisk tjeneste ved mottagelsesavdeling/intensivavdeling  (1 uke), operasjons-/anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Dette er altså starten på en offentlig utdanning. 

Klikk her for å laste ned NOU 1976: 2

1977/78
Første NOU-kurs i Molde, ved kursleder Eldbjørg Braut. 

1978/79
Første NOU kurs i Regi av Falken

1979
Helsedirektoratet:

«Justisdepartementet er enige med helsedirektoratet i at det vil kunne komme i strid med kvaksalverloven § 3 dersom ambulansesjåfører generelt gis adgang til å gi intravenøse infusjoner eller injeksjoner. Til en viss grad kan man si at ambulansesjåførene opptrer som legens ”medhjelper”, men en slik konstruksjon vil ikke være naturlig i enhver sammenheng. Det er på den annen side klart at det her ofte vil foreligge en nødrettssituasjon, som gjør at sjåførens handling likevel er rettmessig. Straff etter kvaksalverloven § 6 er da ikke aktuelt. Helsedirektoratet finner det for sin del naturlig at medikamenter som omtalt i brev av 19. mars 1979 fra legevaktsjef Støren, oppbevares i ambulansene. ”Ikke-legers” bruk bør imidlertid kun finne sted etter en nærmere instruks»

1982
NOU Pilotkurs i Molde. (I regi av Helsedepartementet? send mail til oss om du har mer informasjon).

Ullevål reviderer sin bedriftsinterne utdanning og ender på en utvidet variant av NOU-76:2, med større fokus på bl.a. EKG, Hjertestarter og intravenøs behandling.

1987
Falken og SNLA starter samarbeid om NOU-kurs, SNLA dekket den medisinske delen. Lærdal starter salg av HeartStart 2000. Med dette starter utrullingen av hjertestartere i ambulansetjenesten for fullt. Til nå var det var det noen enktele ambulansetjenester som benyttet S&W 600/730 som var manuelle hjertestartere. (Kilde 

1988-89
SNLA starter egne kurs, totalt 52 kull, siste i 2007. Både falken og SNLA, utvidet tidlig kursene sine til å bli betydelig mer omfattende enn kravene i NOU-76:2, spesielt i den medisinske delen ble timetallet flerdoblet. Kurs kjørt på SiA, Lahaugmoen, Ullevål, Våler/Østfold, Drøbak, Levanger, Bodø, Alta, Hammerfest (Kilde Aage W Karlsen)

1989:
Forprosjekt med mål om ambulanseutdanning som yrkesfag på videregående skole startes. (Bidra til mer informasjon om dette i vårt forum)

1991:
Rogaland fylkeskommune tar formelt intitiativ til å legge utdanningen av ambulansepersonell under Lov om fagopplæring i arbeidslivet.

1996
I 1996 ble ambulansefaget lagt under lov av 23. mai 1980 om fagopplæring i arbeidslivet og inngår nå som et helsefag i den videregående skole. Utdanningen består av to år i skole og to års læretid i bedrift, og avsluttes ved bestått fagprøve. Ambulansefaget tilbys ved videregående skoler, og per 1998 var 161 elever i gang med utdannelsen (SSB).

1997
17. April vedtas første læreplan for videregående opplæring i ambulansefag.

8. September settes det ned ett utvalg som skal utrede faglige krav til den akuttmedisinsk beredskapen. Konklusjon er blant annet: «Personell på transport- og dagambulanser (ikke akuttoppdrag), deltidsansatt personell og vikarer utdannes i henhold til NOU 1976:2, Profesjonelt, heltidsansatt ambulansepersonell utdannes i henhold til ny ambulanseutdanning/fagplan for videregående skole som fører til fagbrev. Dette bør være det normale utdanningsnivået for ambulansepersonell i Norge.» 

1998
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) starter de første kursene i prehospital trombolyse administrert av ambulansepersonell. Mer info kommer.


SNLA kjører det første kurset i TAS (Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid). Dette kurset var utviklet av SNLA etter initiativ fra Aage Karlsen, og ble basert på Bergensmiljøets «Helhetlig akuttmedisinsk tjeneste». TAS1 fokuserte på samtrening for utrykningsetatene. Konseptet videreutvikles med Jan Einar Andersen som hovedpådriver til TAS2 som dreide seg mer om hurtigfrigjøring basert på tankegang fra Boye Hanssen. TAS3 vektla «Store ulykker med mange skadde», til dagens e-TAS.

1999
I 1999 avlegger de første kullene fagprøven og får fagbrev.

2000
Stortingsmelding og akuttmedisinsk beredskap: «Departementet ser positivt på etableringen av det nye ambulansefaget i den videregående skole, og vil fremsette krav om at minst én av ambulansepersonellet per bil per vakt skal ha dokumentert fagkompetanse på nivå med fagbrev. Dette kravet vil inngå i den planlagte felles forskrift om prehospital akuttmedisin som omtalt i kapittel 2.6. Når det gjelder ambulansepersonell nr. 2 mener departementet at det bør settes krav til dokumentasjon av akuttmedisinsk- og pleiefaglig kompetanse på nivå med NOU 1976:2.»

UNN er i gang med trådløs overføring av EKG fra sine ambulanser. 

2001
Diskusjonen om utdanningen Nasjonal Paramedic er i gang. Det har gått fire år siden fagbrevet er opprettet til man ser behovet for en Paramedic-utdannelse. Samme år omfattes ambulansearbeidere av autorisasjonsordningen. Endring i lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) trer i kraft 1. januar 2001.

Dessuten skal nå minst én av ambulansepersonellet på alle oppdrag inneha minimum medisinsk del av NOU 1976:2. Siste frist for å utøve ambulanseyrket uten autorisasjon er ut  2002.

2003
En ettårig paramedic-utdannelse på høyskole er under etablering ved Høgskolen i Lillehammer. I januar starter et pilotkull på 30 studenter på utdanningen og uteksamineres samme år.

Fra 1. januar 2003 er det bare de med fagbrev som kan søke om autorisasjon og få tittelen ambulansearbeider. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet og gir en bestemt yrkesrolle.

Fra 1. juli 2003 skal minst én av ambulansepersonellet på alle oppdrag være autorisert og ha fagbrev eller hele NOU 76:2. Ambulansepersonell nr. 2 skal minimum oppfylle kompetansekravet for vikarer – dvs. minimum 40 timers kurs i akuttmedisin og to ukers hospitering i ambulansetjenesten.

2004
Fra 1. juli 2004 skal alt ambulansepersonell oppfylle kompetansekravet som er beskrevet for både fast ansatte og vikarer.

Nå tilrettelegges også en  «Nasjonal paramedic-utdanning»,  en desentralisert utdanning med innledende moduler fem steder i Norge.
Utdanningen gjennomføres som samlinger og med praksistrening ved regionale helseforetak i regi av statlige høgskoler parallelt med studier gjennom et nettbasert læringssystem.

2004 – 2014
Det har kommet inn et større bidrag med informasjon. Norsk Paramedicforening arbeider med å få dette inn i tidslinja. Ønsker du å bidra til arbeidet? Send en epost til leder(at)paramedic.no

2014
Bachelorgraden Prehospitalt arbeid – Paramedic etableres ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som første fullverdige treårige grad med 180 studiepoeng. Det er høyt søkertall og fysiske opptakskrav.

Samme år etableres Master-utdanning i akuttmedisin – «Master in Pre-hospital Critical Care (PHCC)» – ved Universitetet i Stavanger i et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Studiet er et deltidsstudium over fire år hvor 25 studenter deltar – både ambulansearbeidere, leger og sykepleiere.

2015
Alle ambulansearbeidere skal ha PLIVO-kurs for å kunne håndtere situasjoner med pågående, livstruende vold.

2017
Første kull med bachelorgrad uteksamineres ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), senere OsloMet.

2018 

Oppstart bachelor ved Nord Universitet studiested Bodø
Bachelor i Paramedisin ved Nord Universitet opprettes som et studietilbud over 4 år. 30 studenter på første kull med studiested Bodø. Studentene blir uteksaminert våren 2021.

UiT starter opp med Bachelor i paramedisin
UIT Norges aktiske universitet starter opp bachelorgrad i paramedisin med 23. studieplasser.

2019 

Oppstart bachelor ved Nord Universitet studiested Namsos
Som året før tilbyr Nord Universitet Bachelorgrad i Paramedisin, men studiestedet i år er Namsos. Man forespeiler opptak annethvert år mellom Namsos og Oslo.

Oppstart bachelor ved Universitetet i Stavanger
UiS starter opp med Bachelor i paramedisin på fulltid, med 20 plasser. 

Oppstart master PHCC studiested Stavanger
Første kull med mastergrad i akuttmedisin – Prehospital Critical Care (PHCC) ved Universitetet i Stavanger.

2020
HiOF starter opp med Bachelor i paramedisin på deltid over fire år.

Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning trer i kraft 1. juli.

2021
NTNU starter opp med Bachelor i paramedisin på fulltid. Studiet har 30 studieplasser. 

Vil du bidra i denne tidslinjen, eller rette opp i noe som er skrevet? Fortsett utviklingen av denne tidslinjen i vårt forum og vi oppdaterer fortløpende.