Prehospitale nasjonale utviklingstrekk

Oversikten er et prosjekt og gir foreløpig bare en liten oversikt over enkelte hendelser. Du kan bidra i dette arbeidet ved å engasjere deg i vårt forum, eller ta kontakt med leder@paramedic.no for bidrag eller korrektur.

1962
Overlege Bjørn Lind ved Stavanger Sykehus fattet interesse for hvilke pasientgrupper som ble fraktet med ambulanse og om det var iverksatt noen tiltak overfor disse før de ankom sykehuset, i tillegg til ambulansens utforming og optimalt behandlingsmiljø. I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske lægeforening fra 1. april 1962 leser vi:

«Vurdert etter antall kjørte kilometer med forskjellige pasientgrupper er det ingen tvil om at ambulansene først og fremst dekker et rent transportbehov. De transporterer ”sengeliggende pasienter” til og fra sykehus. Og sett under denne synsvinkel er de krav man burde stille til ambulansene ikke vesentlig forskjellige fra dem man bør stille til andre biler til personbefordring: Driftssikkerhet, gode kjøreegenskaper, god økonomi, god ventilasjon og godt varmeanlegg. I tillegg kommer plass til en båre med pasient og plass til eventuelt ledsager. Og av sjåføren krever denne kjøringen bare at de er dyktige og fornuftige bilister, samt at de er hjelpsomme og taktfulle. (mangler kildeLind, B. (1962). «Våre ambulanser.» Tidsskriftet for Den norske Lægeforeningen. Oslo.

1963
Diskusjoner pågikk hvorvidt det burde stilles krav til ambulansepersonell og ambulansebiler. Samferdselsesdepartementet nedsatte en komite med følgende mandat:

«Å utrede spørsmål om hvilke krav som skal kunne stilles til motorvogner som registreres som sykebiler for at nødvendig førstehjelp og medisinsk behandling av skadede skal kunne foregå under transport til sykehus. Det bør herunder tas standpunkt til hvorvidt det er behov for inndeling i flere kategorier av sykebiler ved slik registrering. Utredningen bør også inneholde utkast til retningslinjer for registrering av
sykebiler. Komiteen bør videre utrede spørsmål i forbindelse med hvilke krav som bør stilles til personellet ved sykebiler»

Konklusjonen til komiteen var at pasienter ikke skulle dø av en ambulansetransport, og så vidt mulig heller ikke dø under en ambulansetransport. Sykdom eller skade skulle heller ikke forverres under en ambulansetransport (Ambulansebilkomiteen 1963).
1971. Den første forskrift for ambulansebiler.

1975
I 1975 kom første nummer av Ambulanseforum med engasjerte debatter om den manglende utdannelsen til ambulansepersonell, og forsvarligheten ved å ha enmannsbetjente ambulanser, samt Helsedirektoratets sene behandling av hvilke krav som skal stilles til norsk ambulansetjeneste.  Disse artiklene kan leses i sin helhet i Ambulanseforum (ekstern link).

1976
Det Kongelige Kirke- og undervisningsdepartement setter sammen et utvalg til å utrede spørsmålet om utdanning, kjent som Norges Offentlige Utredninger NOU 1976:2. Bakgrunnen for utvalgets innstilling er ønsket om at befolkningen i så stor utstrekning som mulig skal få et ensartet nivå på ambulansetjenesten uansett hvor i landet man bor. Utredningen tar for seg datidens behov for bemanning, krav og utdannelse og det ble utarbeidet et detaljert forslag til utdanningsprogram som strakk seg over tre måneder. Anbefalingene til kompetansekrav til ambulansepersonell i NOU 1976:2 «Utdanning av ambulansepersonell» var faglig sett tredelte: kjøreteknisk (62 timer teori),  redningsteknisk (62 timer teori) og en teoretisk del på 120 timer som også innebar praktisk tjeneste ved mottagelsesavdeling/intensivavdeling  (1 uke), operasjons-/anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Dette er altså starten på en offentlig utdanning. 

Klikk her for å laste ned NOU 1976: 2

1985
I 1985/1986 ble de første prøvekjøringene av kurs avholdt og hadde sin første offisielle gjennomføring i 1986/1987.

1996
I 1996 ble ambulansefaget lagt under lov av 23. mai 1980 om fagopplæring i arbeidslivet og inngår nå som et helsefag i den videregående skole. Utdanningen består av to år i skole og to års læretid i bedrift, og avsluttes ved bestått fagprøve. Ambulansefaget tilbys ved videregående skoler, og per 1998 var 161 elever i gang med utdannelsen (SSB).

1999
I 1999 avlegger de første kullene fagprøven og får fagbrev.

2001
Diskusjonen om utdanningen Nasjonal Paramedic er i gang. Det har gått fire år siden fagbrevet er opprettet til man ser behovet for en Paramedic-utdannelse. Samme år omfattes ambulansearbeidere av autorisasjonsordningen. Endring i lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) trer i kraft 1. januar 2001.

Dessuten skal nå minst én av ambulansepersonellet på alle oppdrag inneha minimum medisinsk del av NOU 1976:2. Siste frist for å utøve ambulanseyrket uten autorisasjon er ut  2002.

2003
En ettårig paramedic-utdannelse på høyskole er under etablering ved Høgskolen i Lillehammer. I januar starter et pilotkull på 30 studenter på utdanningen og uteksamineres samme år.

Fra 1. januar 2003 er det bare de med fagbrev som kan søke om autorisasjon og få tittelen ambulansearbeider. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet og gir en bestemt yrkesrolle.

Fra 1. juli 2003 skal minst én av ambulansepersonellet på alle oppdrag være autorisert og ha fagbrev eller hele NOU 76:2. Ambulansepersonell nr. 2 skal minimum oppfylle kompetansekravet for vikarer – dvs. minimum 40 timers kurs i akuttmedisin og to ukers hospitering i ambulansetjenesten.

2004
Fra 1. juli 2004 skal alt ambulansepersonell oppfylle kompetansekravet som er beskrevet for både fast ansatte og vikarer.

Nå tilrettelegges også en  «Nasjonal paramedic-utdanning»,  en desentralisert utdanning med innledende moduler fem steder i Norge.
Utdanningen gjennomføres som samlinger og med praksistrening ved regionale helseforetak i regi av statlige høgskoler parallelt med studier gjennom et nettbasert læringssystem.

2014
Bachelorgraden Prehospitalt arbeid – Paramedic etableres ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som første fullverdige treårige grad med 180 studiepoeng. Det er høyt søkertall og fysiske opptakskrav.

Samme år etableres Master-utdanning i akuttmedisin – «Master in Pre-hospital Critical Care (PHCC)» – ved Universitetet i Stavanger i et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Studiet er et deltidsstudium over fire år hvor 25 studenter deltar – både ambulansearbeidere, leger og sykepleiere.

2015
Alle ambulansearbeidere skal ha PLIVO-kurs for å kunne håndtere situasjoner med pågående, livstruende vold.

2017
Første kull med bachelorgrad uteksamineres ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), senere OsloMet.

2018 

UiT starter opp med Bachelor i paramedisin
UIT Norges aktiske universitet starter opp bachelorgrad i paramedisin med 23. studieplasser.


Oppstart bachelor ved Nord Universitet studiested Bodø
Bachelor i Paramedisin ved Nord Universitet opprettes som et studietilbud over 4 år. 30 studenter på første kull med studiested Bodø. Studentene blir uteksaminert våren 2021.

2019 

Oppstart bachelor ved Nord Universitet studiested Namsos
Som året før tilbyr Nord Universitet Bachelorgrad i Paramedisin, men studiestedet i år er Namsos. Man forespeiler opptak annethvert år mellom Namsos og Oslo.

Oppstart bachelor ved Universitetet i Stavanger
UiS starter opp med Bachelor i paramedisin på fulltid, med 20 plasser. 

Oppstart master PHCC studiested Stavanger
Første kull med mastergrad i akuttmedisin – Prehospital Critical Care (PHCC) ved Universitetet i Stavanger.

2020
HiOF starter opp med Bachelor i paramedisin på deltid over fire år.

Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning trer i kraft 1. juli.

2021
NTNU starter opp med Bachelor i paramedisin på fulltid. Studiet har 30 studieplasser. 

Vil du bidra i denne tidslinjen, eller rette opp i noe som er skrevet? Fortsett utviklingen av denne tidslinjen i vårt forum og vi oppdaterer fortløpende.